Reiseblogg fra Travellerspoint

Peru sommer 2010 Del 6

Inkatrail

Da var det alså dags for høydepunktet på hele turen.
Først litt opplysninger om selve turen.
Vi går den klassiske ruten på 4 dager og 3 netter. Det finnes inkastier "overalt" i dette området, men dette har blitt den brømte og den de fleste turister går. Selve turen er på 45 km, og skal over 3 fjellpass hvor 4215 mtr er det høyeste.

For å begrense slitasjen på naturen, er det kun 500 som får lov å gå pr. dag. Dette vil si ca. 200 turister, resten er bærere og guider.
Dette betyr også at du må søke lang tid i forveien for å få plass. Vi fikk bekreftet plass i Februar.

Dag 1
Etter frokost ble vi kjørt til et sted utenfor Oyantaytambo hvor vi skulle starte, og hele gjengen ble presentert for hverandre.
Gruppen bestod av 8 turister, 2 par fra Frankrike, alle i beg. av 20 årene, Jacob og Anja fra Århus i Danmark, de var i slutten av 20 årene, og "gamlingene" Elisabeth og Jeg.
I tilegg hadde vi 2 guider, Ruben for de fransktalende, og Juliana for oss engelsktalende. Vi hadde en kokk + assistent og 9 bærere, alt dette for at vi skulle ha en best mulig tur.
Før du går må du registreres og vise frem pass, for å bekrefte at du har plass denne dagen. Når det var gjort var det bare å sett i gang.
Den første dagen skulle være "trening" til de andre dagene. Vi skulle gå ca. 12-13 km.
Det begynte ganske greit, og jeg var overasket at det gikk så lett. Hadde som sagt en veldig vond hals, men hadde halve sekken full av halspastiller. For på denne høyden så svir det hver gang du puster, så halspastillene hjalp veldig. Jeg hadde også kjøpt staver, og de var redningen på hele turen, tror ikke jeg hadde klart turen uten de, de var til uvurdelig hjelp både oppover og nedover.
Vi skulle opp ca. 400 høydemtr denne dagen så det ble brattere etterhvert, og merket at det ble litt tøffere.
Etter 5/6 timers tur kom vi frem til campen som bærerne for lengst hadde satt opp. Det var fantastisk å se hvordan de nærmest fløy av gårde oppover stiene med 25 kg på ryggen. Vi hadde en sekk med vann og fotokamera i på ryggen, resten bar de. Så etter et par timer på øyet ble vi vekket til teatime.
Da var det te, kjeks og popcorni matteltet. Litt senere var det middag som var storslagen og veldig god hver dag. Kl.20.00 var vi alle i seng, og grudde oss litt til dag 2 som er den tøffeste.

Dag 2
Vi ble vekket 05.30 av en av bærerne som kom med cocate, det skal hjelpe på kreftene, og en fin start på morgenen.
07.00 startet vi på stigningen opp til dead woman's pass på 4215 mtr, Vi startet på 2960mtr o.h. og skulle gå 9 km til toppen. En gjennomsnittlig stigning på ca. 12%.
Etter et par timers gåing kan du se toppen, og de som har kommet opp, men du går og går, og synes ikke du kommer noe nærmere de der oppe. Jo lengre opp i bakken du kommer, jo mer sliten blir du, og pausene kommer oftere og oftere. Luften blir også tynnere jo høyere du kommer. Tror jeg brukte over 1 time på de siste 500 meterne.
Etter 4 timer og 30 minutter var jeg endelig på toppen. Jeg hadde nok bannet litt på slutten for det satt flere nordmenn på toppen som påstod de hadde hørt meg en stund.
Når jeg kom opp var jeg mest optatt av om det fantes noe toalett i nærheten, for jeg hadde slitt med magen noen timer, sannsynlivis pga for mange energibars og energidrikke. Jeg fant etterhvert et på vei ned.
Etter å ha slappet av, og tatt en haug med bilder, bar det nedover på den andre siden. Det skulle vise seg å bli en like stor utfordring, men annerledes.
Når du er stor og tung som meg er ikke bratte steintrapper det beste kroppen vet, og i tilegg merket jeg skaden jeg hadde fått i kneet noen dager tidligere.
Det ble nesten et mareritt å komme ned den dagen, det gjorde veldig vondt i kneet, og jeg gikk nok å spente meg for etterhvert fikke jeg veldig vondt i nakke og skulder også. Etter 2 timers gåing var vi endelig i leiren. Det ble mye avslappning før vi gikk til sengs ca. 19.30.
Dag 3
Samme starten som morgenen før. Denne dagen skulle vi over 2 fjellpass først over 3900 mtr, nedover, så over 3700 mtr, før vi skulle gå ned til leiren på 2600 mtr. Jeg hadde med meg en støttebandasje som jeg fikk satt på, og dette hjalp veldig når jeg gikk nedover, men stavene hjalp meg også veldig.
Det var også en tøff dag, men vi gledet oss til å komme til leiren, for det var mulighet for en varm dusj der, itilegg var det en restaurant hvor det var mulig å få kjøpt en kald øl. Jeg benyttet meg av begge mulighetene.
Vi hadde også en liten seremoni for bærerne hvor vi ga de en god del tips for den fantastiske jobbende gjorde.
Det hadde begynt å regne på kvelden, så når vi køyet som vanlig rundt 20 håpet vi på at det skulle gi seg i løpet av kvelden.
Dag 4.
vi ble vekket kl. 03.30 og det var fortsatt regnvær. Litt etter kl.05.00 begynte vi å gå mot Machu Pichu. Det var fortsatt mørkt så det var en lang rekke med hodelykter som gikk igjennom jungelen. Når det begynte å lyse var det en fantastisk opplevelse å gå gjennom jungelen, og tåken som lå tett mellom fjellene.
Kl.07.15 kom vi til sun gate hvor vi da skulle se Machu Pichu i soloppgangen. For dere som har sett bilder fra Machu Pichu er de fleste bildene tatt herfra.
Vi så absolutt ingenting! tåken lå tett, og det var null sikt. Det var en skikkelig nedtur. Fra sun gate og ned til selve Machu Pichu tar det ca. 40 min å gå, og vi håpet på at tåken skulle lette til vi kom ned.
Etter 2 timers guidet tur på Machu Pichu fikk vi ihvertfall en opplevelse av hvilket fantastisk byggverk det er, men tåken var like tett. Så etter å ha gått utenfor å slappet av, og tatt en kaffe, og uten at tåken så ut til å lette, bestemte vi oss for å dra ned til byen Aguas Callientes hvor vi skulle ta toget tilbake til Oyantaytambo.
Etter å ha fått i oss lunsj og kjøpt den obligatoriske tskjorten med påskriften: I survived the inkatrail, tok vi farvel med danskene og guidene, og tok toget videre.
I Oyantaytambo skiftet vi fra tog til buss og 1 1/2 time senere var vi tilbake i Cusco, og inkatrailen var over.
To be continued.

Skrevet av musikksmur 07:01 Arkivert i Peru

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint